fredag 12. juli 2013

Er kursing av lærere den beste løsningen?

Ifølge en artikkel på VG nett ønsker Høyre å innføre en plikt for lærere til å ta etter- og videreutdanning. De som ikke oppdaterer seg faglig, skal miste retten til å undervise. Utdanningsforbundet har vært skeptiske til slike løsninger og avviste et forslag om en sertifiseringsordning for lærere nå i vår.

I likhet med Høyre er mange land opptatt av å styrke lærernes kompetanse, men tendensen er nå at man reduserer tilbudet av tradisjonelle etter- og videreutdanningskurs. I stedet satser man på å stimulere lærere til å dele erfaringer og kunnskap med hverandre gjennom ulike nettverksordninger. I denne sammenheng utgjør Ontario i Canada et av de mest interessante eksemplene. For 10 år siden hadde de, slik som Høyre foreslår, et obligatorisk kursopplegg for alle lærere. Lærerne måtte ta et visst antall kurs for å beholde sertifiseringen. Opplegget fungerte dårlig og ble derfor avviklet i 2004. Det kostet masse penger og lærerne mente at mange av kursene ikke var relevante for deres egen arbeidshverdag (Baltzersen og Townsend 2013a).

Den nye strategien til Ontario ble å utvikle et program som gjør at lærere kunne lære av hverandre gjennom uformelle læringsprosesser. I 2006 ble «New teacher induction program» (NTIP) lansert (Baltzersen og Townsend 2013a). Alle nye lærere får nå veiledning de første årene de jobber.  I Toronto i Ontario har man i denne sammenheng utviklet en ordning der nye lærere kan besøke demonstrasjonsklasserom. Den nye læreren får da muligheten til å observere og diskutere undervisningen til en erfaren lærer. En ny lærer kan velge mellom omtrent 400 slike klasserom. Alternativet er å følge kurs, men det viser seg at omtrent halvparten av de nye lærerne heller foretrekker å besøke slike demonstrasjonsklasserom.  Den pedagogiske grunntanken er at den nye læreren selv får velge hva som passer best for en selv (Baltzersen og Townsend 2013b).

Et annet eksempel er “The Teacher Learning and Leadership Program” der erfarne lærere får økonomisk støtte til å utvikle et nytt undervisningsopplegg. I tillegg må de forplikte seg til å arrangere en workshop for andre lærere i forhold til å dele kunnskapen. Ideen med alle disse ordningene er at skolen også skal utvikle seg mot å bli en lærende organisasjon der lærere kontinuerlig forsøker å lære av hverandre gjennom nettverk. Dette skjer primært gjennom uformell læring.

Resultatene har ikke uteblitt. Toronto har omtrent ikke frafall blant nye lærere. I dag er læreryrket attraktivt og det er stor konkurranse om å bli lærer. Situasjonen er helt annerledes enn i Norge. Ulempen er dessverre at mange lærere i Ontario ikke får jobb i dag fordi det er så populært og fordi de har utdannet for mange lærere. Uansett blir kompetanseutviklingsprogrammet i provinsen Ontario og i byen Toronto regnet for å være et av de beste i verden. Programmet ble nylig fremhevet i en rapport av Linda Darling Hammond, professor ved Stanford University.

I Norge har vi lite erfaring med denne måten å organisere kompetanseutvikling. Det har vært gjort noen forsøk (for eksempel Baltzersen og Eliassen 2011), men det ser ikke ut til å være nok vilje eller kunnskap i systemet til å organisere kompetanseutvikling på denne måten. En viktig suksessfaktor i Ontario har nok vært at utviklingen av de nye ordningene har vært koordinert av fremragende skoleforskere som Ben Levin og Michael Fullan. På denne måten har man sikret at beslutninger blir mer forskningsbaserte enn det skolepolitikere kan klare på egen hånd. Et av Levins genitrekk var også at han valgte å samarbeide med fagforeningene om å lage disse nye kompetanseutviklingsprogrammene i stedet for å ignorere dem slik Høyre nå ser ut til å gjøre.

Kilder
- Baltzersen, Rolf K og Erik Eliassen (2011). Læring i skolenettverk. Mininettverk som utviklingsstrategi.  I: Erstad, Ola og Trond Eiliv Hauge (Red.) Skoleutvikling og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademiske. 
- Baltzersen, Rolf K. og Townsend, Torgunn (2013a) Induction of beginning teachers in Ontario.  
(wikibooks)
- Baltzersen, Rolf K. og Townsend, Torgunn (2013b) Induction of beginning teachers in Toronto (wikibooks)