tirsdag 21. desember 2010
Den danske prosjektpedagogikkens død?
Her er mine kommentarer til artikkelen: Jeg er ikke enig i at hele denne virkelighetsbeskrivelsen gjelder for Norge. Det er mulig det er flere skoler i Danmark som har gjennomført en konsekvent prosjektpedagogikk, men i Norge er det mitt inntrykk at det har dreid seg om et svært få skoler. Da prosjektarbeid kom inn i læreplanen av 1997 (minimum 20%) så er mitt inntrykk at mange skoler "løste" dette ved å ha en prosjektuke for elevene en gang i året. Og så kunne man drive som før med tradisjonell undervisning.
Debatten i Norge i dag handler mer om kritikk av nye baseskoler med åpne klasseromsløsninger og svekkelse av klassefellesskapet. En del av disse skolene sliter med støyproblemer og elevene opplever mindre tilhørighet.
Hukommelsestrening som pugg kan vel brukes til en viss grad, men det er også farlig hvis man ensidig driver med dette. Det er jo blitt vist at man ved tradisjonell pugging på prøver ofte glemmer stoffet veldig fort. Konstruktivistisk læringsteori vektlegger at man selv aktivt bør bearbeide stoffet på en eller annen måte. For eksempel ved at man skriver eller snakker om stoffet. Enkle mattespill eller lesespill (på data osv) kan være en lur måte å trene enkle ferdigheter. Mer motiverende enn ren pugging.
Artikkelen gjenspeiler forøvrig hvor preget pedagogikken har vært av ideologi. Det er den fortsatt (Litt det samme som kritikken mot senter for kjønnsforskning). Man har i for liten grad drevet med empirisk forskning om hva osm faktisk fungerer i undervisningen. Mange har sett på spørsmål om god undervisning utelukkende som et verdispørsmål.
Prosjektarbeid som arbeidsform kan jo være bra, men danskene satte det jo i sammenheng med at det skulle bidra til større samfunnsendringer. Såkalt kritisk pedagogikk inspirert av venstreradikal politisk tenkning. Selv om denne pedagogiske retningen er svekket betyr ikke dette man trenger å forkaste prosjektarbeid som arbeidsform.
I dag dominerer jo testregimene (PISA-testene) i forhold til hva som er kvalitet i skole. Norge gjorde det i år bedre enn tidligere. Det har vært et problem at altfor mange elever ikke lærer seg å lese gjennom skolegangen. Fører til store problemer senere. Så det har vært viktig å få mer fokus på det. Uten et minimum av leseferdigheter vil man slite med alt i samfunnet. Finland har forøvrig gjort det bra på PISA og de vektlegger mer disiplin i skolen. Det samme gjelder vel de asiatiske landene.
Vær imidlertid oppmerksom på at opplæring av leseferdigheter handler mest om lesetrening og mindre om hukommelsestrening. Skal man for eksempel få flere gutter til å ville lese er det viktig at innholdet er spennende. De må ha lyst til å lese i fritiden.
torsdag 28. oktober 2010
Wikier og "radical transparency"
tirsdag 13. april 2010
Store Norske Wikipedia
mandag 22. mars 2010
Barnehagebarn som underholdningsprodusenter?
Vi ser en spennende utvikling på nettet med publiseringen av et enormt antall amatørvideoer. Alt som legges ut når naturligvis ikke ut til de brede massene. Selv lagde jeg for eksempel en bildefortelling om den historiske utviklingen av datamaskiner i skolen for to og et halvt år siden. Den har bare hatt ”353” seere.
Jeg ser imidlertid at andre temaer er langt mer populære. Min sønn på to år synes for eksempel denne amatørfilmen om Thomas-toget var veldig spennende. Med 3 millioner seere er han ikke alene. Jeg synes et interessant aspekt ved denne filmen er at barn i større grad selv fremstår som underholdningsprodusenter. Dette er en spennende utvikling nå som også det vil bli lettere å se YouTube-videoer på vanlig TV. Kanskje blir Youtube på sikt den største konkurrenten til de tradisjonelle TV-kanalene?
lørdag 20. mars 2010
Valla = Modell I-ledelse?
Jeg så med interesse intervjuet som NRK gjennomførte med Gerd Liv Valla en stund etter at hun måtte trekke seg. Saken hadde følgende bakgrunn:
I januar 2007 oppstod sterk kontrovers rundt Gerd-Liv Valla etter at Ingunn Yssen valgte å si opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO fordi hun følte seg mobbet og trakassert av Valla. Valla avviste dette under en pressekonferanse samme dag, og i en skriftlig redegjørelse dagen etter, sa hun at påstandene «ikke hadde rot i virkeligheten», og kom med kraftige motangrep.
Etter at flere personer som hadde jobbet under Valla i hennes tid som justisminister stod frem i pressen med sine historier og beskyldte henne for autoritær lederstil, mobbing, trusler og løgn, tiltok kritikken mot henne i styrke. Som følge av sterk kritikk for hennes håndtering av saken og krav om at hun skulle gå av som LO-leder og trekke seg fra alle verv i Arbeiderpartiet, valgte Valla til slutt å gi en generell unnskyldning og innrømmet at hennes håndtering av saken kunne oppleves som ufølsom. (sitat er hentet fra Wikipedia)
Det er jo særlig den skjebnesvangre pressekonferansen man mener ble begynnelsen på slutten for henne. I NRK-intervjuet (sekvensen varer fra 09:26-13:30) sier Valla om pressekonferansen at hun ikke bare kunne si at dette var en internsak når så alvorlige anklager var rettet mot henne. Samtidig innrømmer hun at hun ikke ønsket at folk skulle se at hun var langt nede. Hun ville forsøke å fremstå som upåvirket. Dette tror hun nok kunne bli opplevd som arrogant av andre og det tar hun selvkritikk på. Hun mener allikevel at Yssen-saken ikke var et spørsmål om mobbing, men det handlet om en jobb som ble for vanskelig.
Jeg synes denne pressekonferansen og også Vallas kommentar av den i etterkant, er særlig interessant i et ledelsesteoretisk perspektiv. Destruktiv lederatferd, eller det Argyris og Schøn kaller modell I-tenkning, er gjerne preget av man vil fremstå som sterk i enhver situasjon. Å være sårbar blir sett på som et svakhetstegn. Derfor skal man heller ikke ta selvkritikk.
Valla tar jo noe selvkritikk i etterkant for sin håndtering av saken, men det klarte hun ikke under selve pressekonferansen. Argyris og Schøn hevder alle reagerer etter et modell-I handlingsmønster i situasjoner man opplever som sterkt ubehagelige. Det er naturlig å tro at Valla opplevde pressekonferansen som ubehagelig, selv om hun ikke ville vise dette foran kamera der og da. Jeg mener derfor at Valla i denne situasjonen på en god måte illustrerer modell I-adferd.
Et annet spørsmål er om Valla til vanlig utøvet en slik form for ledelse. For meg er det vanskelig å vite, men det er ikke utenkelig med tanke på de referansene enkelte gav henne i media. Man kan jo derfor undre seg på om det ikke er nettopp modell I-lederstilen som kan ha brakt henne så langt opp i makthierarkiet. I så fall er jo problemet like mye et system eller en kultur som belønner denne formen for ledelse.
Foto: Jarle Vines (Creative Commons Attribution Sharealike 3.0). Hentet herfra.
onsdag 17. februar 2010
Google donerer penger til Wikipedia
Jeg ”må bare sjekke”.
Som en web 2.0-entusiast bruker jeg minst en halv time hver dag til å sjekke e-postkontoer, antall besøk på bloggen min, om Wikipediaartiklene "mine" er endret og hva som er siste nytt på sportsssidene i diverse nettaviser. Etter at barna har lagt seg må jeg bare sjekke en gang til om det er kommet inn noe ny og interessant e-post. Jeg klarer ikke vente til i morgen tidlig. Det er jo altfor lenge å vente. Jeg må medgi at jeg er litt avhengig av å gjøre dette til tross for at jeg mener jeg har (har hatt) ganske god selvdisiplin. Det blir også lett å ”sitte og sjekke” dersom man kjeder seg eller man ikke har noe man må snart blir ferdig med.
Har lærerstudentene mine det på samme måte? Vi er jo en ”PC-høgskole” med infrastruktur av ypperste merke. Her om dagen holdt jeg en forelesning om digital kompetanse for alle allmennlærerstudentene på første året. Det er sjelden jeg foreleser for denne gruppen. Jeg følte meg allikevel trygg på opplegget fordi jeg skulle bruke en lysbildepresentasjon som andre tidligere hadde likt ganske godt. Denne gangen opplevde jeg imidlertid interessen som meget laber.
Var det meg det var noe feil med? Jeg rettet blikket utover forsamlingen som
Da jeg i pausen gikk opp langs radene i salen, var det nettopp slike nettsider som lyste mot meg på de oppslåtte skjermene. Studentene hadde for lengst sluttet å bry seg om at læreren så hva de holdt på med. ”Dette må jeg spørre dem om, ” tenkte jeg, og i neste time henvendte jeg meg til to studenter med fjerne blikk og spurte dem hva de holdt på med. Det tok selvfølgelig litt tid å få kontakt med dem, de var tydeligvis et annet sted, men de måtte begge innrømme at de ”bare sendte en melding”.
Lærerstudentene bør jo absolutt ta ansvar for egen læring, men jeg ser også at forelesninger med bærbare PCer bidrar til at flere melder seg ut av undervisning. Jeg er usikker på verdien av undervisningsformen med denne teknologien. Kanskje må jeg si tydeligere fra om at jeg ikke vil at de skal holde på med andre aktiviteter, men dette er jo voksne studenter som skal bli fremtidens lærere.
Jeg tror selvdisiplin og evne til å jobbe konsentrert blir enda viktigere i fremtidens PC-baserte samfunn. Vi må være oppmerksommet på at PC-frislippet i skolen suger elevene til seg, men ikke nødvendigvis bare på en positiv måte. Jeg husker Eyvind Elstad gjorde noe forskning der han fant at en rimelig stor gruppe elever i skolen som fikk tilgang til PCer i skolen ønsket å følge med i undervisningen, men klarte det ikke fordi PCen tilbød så mange fristelser.
Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal hive PCene ut av klasserommet, men vi må kanskje som lærere styre bruken i enda større grad.
Bildet er hentet herfra
mandag 15. februar 2010
Nettbok om veiledning og metakommunikasjon
I forbindelse med arbeid om temaet har jeg funnet ut at jeg ønsker å lage en supplerende ressurs om temaet på Wikibøker der jeg legger ut mest mulig av det jeg gjør. Jeg tror slike ressurssider vil kunne være viktige arenaer der lærere i større grad kan dele opplegg og faglige ideer. Målet er i første omgang å prøve å få andre lærere på høgskolen til å være med å bidra.
mandag 18. januar 2010
Kan man drive god nettbasert undervisning uten å betale for applikasjonene?
- For å dele desktop: Vil bruke Dimdim: Her kan man ha med inntil 20 personer i gratisvarianten. Hvis studentene skal få vise sin desktop må du la dem få ”bli presenter”. Dette er en høyreklikkfunksjon i Dimdim. Vær oppmerksom på at hvis studentene skal bli en presenter må de dessuten installere en plugin første gang de gjør dette i Dim dim.
- Lydoverførte samtaler: Bruker Skype for lydoverførte samtaler. Lyd var dårlig i DimDim. Kan gå inn på "grupper" i Skype for å opprette en gruppesamtale der mange kan
snakke sammen samtidig.
- Opptak av skjermaktivitet + lyd: Kan bruke Camtasia (Camstudio er gratis) eller annen screencastprogramvare. Ikke noe funksjon for screenrecording eller audiorecording i DimDim.
- Synkron samskriving: Samskriving ved å bruke tekst i Google docs
- Enveis telekringkasting: Ustream. Telekringkasting live. Dette er enveis monolog. Passer fint hvis læreren for eksempel vil forelese. http://assess2010.wikispaces.com/video
Jeg har fått tips om at jeg kan kjøre en enveis kringkasting live først og så kan man ta en Skypediskusjon med studentene etterpå. Webkonferanse med videokamera kan være greit å bruke før man går i gang med den formelle undervisningen. Dette gjør at man kan ha det litt sosialt først før man slår av kamera for å få best mulig lyd.
Forhåpentligvis dekker disse tjenestene alle mine behov. Klarer man å holde oppe flere applikasjoner samtidig trenger kanskje ikke slik undervisning bli så dyr allikevel.